Blant jenter, spesielt fra minoritetsgrupper, er høyere utdanning fortsatt svært sjelden. Men Shaftu har mot og en visjon!
Foto: Klaus-Christian Küspert/NMS
I landsbyene i sumpene langs Dabus-elva vest i Etiopia er det ikke mange mennesker med skoleutdanning, få av dem er Mao, den opprinnelige befolkningen i området, og så godt som ingen er Mao-jenter.
– Som Mao-jente har du praktisk talt ingen sjanse til noen utdannelse. Du er bestemt til å gifte deg tidlig og få mange barn.
Shaftu (18) sier disse ordene lavt, men bestemt, og ser ned i fanget. Hun tok et modig valg selv. Da hun var ferdig med siste klasse (6. klasse) på folkeskolen i hjembygda Bishawo Dabus i fjor høst, flyttet hun til byen Asosa sammen med sin yngre søster. Dette var mulig ved hjelp av et lite stipend på 55 kroner i måneden fra Mao-prosjektet som NMS driver i samarbeid med SIL Etiopia. Slike små stipend gir talentfulle Mao-elever muligheten til å fullføre minst 10. klasse, og det å støtte utdanningen til jenter er et spesielt mål for prosjektet.
Det har ikke vært lett for Shaftu å forlate foreldre og søsken i landsbyen, men familien oppmuntret henne til å ta dette skrittet. Til tross for dette var det en stor og smertefull overgang fra landsbyen til byen som er en lang dagsreise unna. Bishawo Dabus ligger i Oromia, der det eneste offisielle språket er Oromo, mens undervisningen i Asosa holdes på amharisk, et språk som Shaftu nå, etter seks måneder, bare forstår tålelig, men ennå ikke kan skrive ordentlig.
Shaftu sier hun står ved valget om å ofre alt for utdannelsen. Når jeg spør henne hva hun mener med «å ofre alt», nevner hun først adskillelsen av familie og landsby. Men så legger hun raskt til – på Mao Hozo:
– Mao-jenter er på det laveste trinnet i samfunnet. Vi hører mange stygge ord her i byen, og er hele tiden redde for at noe vondt skal skje.
Likevel angrer ikke Shaftu på å ha tatt skrittet. Hun vil helt sikkert gå til 12. klasse og om mulig studere teologi og bli prest! Faren hennes, som er medlem i menighetsrådet i den lokale Mekane Yesus-kirken og har donert en tomt for å bygge en kirke, oppmuntret henne til å gjøre dette, og hun har som visjon å gjøre noe viktig for folket sitt.
– Gud er med meg og han vil hjelpe meg og vise meg den rette veien, avslutter Shaftu samtalen.
HVA GJØR NMS I ETIOPIA?
En hovedoppgave er å støtte og løfte opp marginaliserte grupper i samfunnet. NMS er med på å gi mennesker tilgang til utdanning og muligheten til å lese og høre Bibelens tekster på eget morsmål. Dette styrker den enkeltes selvbilde og skaper en positiv kristen identitet. I tillegg er aktiviteter som styrker kvinners posisjon i kirke og samfunn en viktig del av arbeidet. De jobber også for et mer bærekraftig jordbruk og bedre matvaresikkerhet. Hovedsamarbeidspartneren i Etiopia er den lutherske Mekane Yesus-kirken.